norvégien
norsk bokmål
langues indo-européennes · Norvège
Menace d’extinction: Sûre — Parlée par toutes les générations et apprise naturellement par les enfants.
God dag, hyggelig å møte deg.
Le Vent du Nord et le Soleil
Nordavinden og sola kranglet om hvem av dem som var sterkest. Akkurat da kom en vandringsmann gående langs veien, kledd i en varm frakk. De ble enige om at den som først fikk vandringsmannen til å ta av seg frakken, skulle regnes som den sterkeste. Nordavinden blåste av all sin kraft, men jo hardere den blåste, desto tettere trakk vandringsmannen frakken rundt seg. Til slutt ga nordavinden opp. Så skinte sola varmt, og vandringsmannen tok straks av seg frakken. Dermed måtte nordavinden innrømme at sola var sterkere enn den.
- Il existe deux normes écrites officielles : le bokmål et le nynorsk.
- Il n'y a pas de prononciation standard officielle, alors chacun parle son propre dialecte, même à la télé et à la radio.
- L'article défini se colle à la fin du nom : 'en bil' (une voiture) devient 'bilen' (la voiture), et 'la grande voiture' le marque deux fois : 'den store bilen'.
- Il a un accent de hauteur, si bien que 'bønder' (paysans) et 'bønner' (haricots) se distinguent par la mélodie.